Mens Helene Uri skriver på
en roman om lingvisten Ellinor som får jobb i Finnmark for å forske på samisk, dør
moren hennes og hun finner ut at hennes oldefar på farsiden er samisk.
Historien om Ellinor starter
med at hun sørger over et brutt ekteskap. Hun får en prosjektstilling der hun
skal forske på samisk, et utrydningstruet språk, og hun reiser til et navnløst
sted i Finnmark. Der møter hun blant annet en barsk samisk mann og en mystisk
samisk kvinne. Parallelt med historien om Ellinor får vi forfatterens egen
historie, der hun bearbeider sorgen over moren og prøver å finne ut hvem hennes
ukjente, samiske oldefar egentlig var. Hun havner i Hammerfest og på Sørøya, og
det er som å lese en versjon av NRK-programmet ”Hvem tror du at du er”. Denne delen av boka likte jeg aller best.
Det er dessuten interessant
å se hvordan forfatteren fletter detaljer fra sitt virkelige liv inn i
Ellinors liv. Blant annet møtes Ellinor og forfatteren på en kafé, og den samme
sparegrisen og ullgenseren finnes i begge historiene. En bok om tap og sorg,
men også om håp.
Anbefalt av Lillian.
Boka finnes på Karmøy folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar