Denne boka har vært et av høstens store høydepunkt for meg!
Boka starter med at Cecilie og søsknene hennes rydder ut av
barndomshjemmet fordi det skal selges. Moren har fått Alzheimer og skal flytte
på sykehjem. Mens de rydder finner de julegavelister som moren har ført fra
1963-2003. I førti år har moren sirlig ført inn hva alle i familien har gitt i
julegaver og hva de har fått av hvem. Rundt disse gavene spinner Cecilie Enger
en roman.
Vi får historien om Cecilies egen familie, de som er kommet til og de som har falt fra. Her er historier om hennes kunstnerbesteforeldre, depressive tante Kaja og gammelonkel Johannes som dro til Amerika for å tjene penger slik at han kunne kjøpe familiegården tilbake. Men vi får også Norges historie og utvikling. På 1960-tallet gav man hverandre brødfjøler av respatex. I 1973 var vinballonger in og i 1980 kunne man få singelen ”Sámiid ædnan”, som vant Melodi Grand Prix det året.
Samtidig som vi får disse historiene blir Cecilies mor bare sykere, og Cecilie reagerer med sorg og fortvilelse.
Jeg hørte romanen på lydbok, og er egentlig ikke så begeistret når det er ”forfattaren sjøl som las” (jeg synes skuespillere er de beste oppleserne). Men i dette tilfellet var det helt greit, siden forfatteren forteller en historie om sitt eget liv. En nydelig bok, som framkalte både humring, klump i halsen og tårer i øynene!
Anbefalt av Lillian, Karmøy folkebibliotek
Boka finnes på Karmøy folkebibliotek og Haugesund folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar