torsdag 12. mai 2011

Heidi Lindi: Nu, jävlar!

Nu, jävlar! suger meg inn i historien med en gang - og der blir jeg. Begynnelsen minner om en krimroman som nøstes snedig opp på slutten. Handlingen foregår i Kongsvinger ved svenskegrensa, og vi møter fire stemmer og fire liv som er flettet inn i hverandre på forskjellige måter. Samtidig innsettes Obama som president i USA med slagordet ”change”.

Terese har tilsynelatende alt på stell og er høygravid for tredje gang. Men hun slites av tanken på om hun har gjort de riktige valgene i livet. Hun ønsker seg forandring – men til hva? Tereses venninne Jessica bor i Sverige og har giftet seg etter mange rotløse år og mange menn. Nå er hun tilbake i hjembyen for å holde en mottakelse. Også hun er usikker på om hun har gjort de riktige valgene.

Jessicas mor, Lydia, tar seg av sin syke mor og er skuffet over ikke å få hjelpe til med å arrangere Jessicas mottakelse. Men heldigvis har hun sin fantasivenninne Dronning Sonja til trøst. Den siste stemmen tilhører Jessicas ungdomskjæreste, Kevin, som har hatt kjærlighetssorg i 12 år og som fikk en brå slutt på en lovende fotballkarriere.

Boka har fine personskildringer, den er lettlest og har humor og alvor i en fin blanding. Omslaget er et ”aggressivt korsstingsbroderi”, og bokas tittel skal ifølge min svensktalende kilde være et litt fandenivoldsk uttrykk som betyr noe sånt som at det nå skal bli fart på sakene, nå skal det bli andre boller. En form for ”change” altså. Og det opplever personene i denne boka, enten på ytre eller indre plan.

Anbefalt av Lillian.
Boka finnes på Karmøy folkebibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar