tirsdag 10. juli 2012

Téa Obreth: Tigerens kone

Tigerens kone er Téa Obrehts debutroman. Forfatteren er 27 år og flyttet fra tidligere Jugoslavia til USA da hun var 12. The New Yorker har utnevnt henne til en av de tjue beste amerikanske skjønnlitterære forfattere under 40 år. Obreth er prisbelønt og kritikerrost.

Historien i Tigerens kone utspiller seg i land uten navn på Balkan. Den unge legen Natalia får beskjed om at hennes kreftsyke bestefar er død. Natalia er vokst opp sammen med mor og besteforeldre og har et spesielt nært forhold til bestefaren, som også var lege. Ingen av dem skjønner hvorfor bestefaren reiste fra familien for å dø på et sykehus langt borte.

Natalia og bestefaren gikk ofte for å se på tigeren i zoologisk hage, og bestefarens kjæreste eiendel var Jungelboken, som han alltid gikk med på innerlomma. Ikke engang Natalia fikk røre den. Når de får bestefarens kropp hjem, viser det seg at ingen av eiendelene hans følger med, heller ikke Jungelboken.

Bestefarens død får Natalia til å huske historiene han fortalte henne da hun var liten. Det er spesielt to opplevelser som har satt dype spor i bestefaren. Den ene er møtet med en tiger som slapp ut av zoologisk hage da tyskerne bombet under andre verdenskrig. Den andre er møtet med Mannen som ikke kunne dø. Når Natalia prøver å finne svar på familiens spørsmål, får vi begge disse historiene, samtidig som vi får innblikk i krigen på Balkan og det nære forholdet mellom Natalia og bestefaren.

Historiene er en blanding av eventyr, magisk realisme, overtro, fortid og nåtid, og gir til slutt Natalia svar på spørsmålene rundt bestefaren. Det tok litt tid å komme seg inn i historien, men når det først var gjort, var boka ikke til å legge i fra seg!

Anbefalt av Lillian.
Boka finnes på Karmøy folkebibliotek

torsdag 5. juli 2012

Kristín Marja Baldursdòttir: Karitas

Endelig en ny bok på norsk av denne kritikerroste, islandske forfatteren! Karitas er boka Kristin Marja Baldursdottir ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for i 2006.

Forfatteren har tatt utgangspunkt i historien om sin egen oldemor, som i 1915 bestemte seg for at alle hennes barn skulle få utdannelse, noe som medførte at hun måtte reise rundt hele Island. Resten av historien er fiksjon.

Karitas vokser opp på begynnelsen av 1900-tallet sammen med mor og fem søsken. Stikk i strid med hva som er vanlig på den tida jobber moren hardt for at barna skal få skolegang og utdannelse. Karitas’ tegnetalent blir oppdaget og hun får betalt fem års kunstutdannelse i København. Da Karitas kommer hjem treffer hun den vakre fiskeren Sigmar, full av djevelsk sjarm. Før hun får sukk for seg er det hjem og barn som er hverdagen hennes, ikke kunsten.

Karitas slites mellom kunsten og kjærligheten, plikter og frihet. Konflikten er grunnleggende og full av konsekvenser. Hun reiser fra Sigmar, men de er likevel ikke ferdige med hverandre. 

Innskutt i handlingen får vi beskrivelser av bilder Karitas lager. Til å begynne med har bildene ingen tittel og alle er blyanttegninger. Hennes utvikling som kunstner kan følges gjennom disse bildene, som etter hvert både får tittel og endres i kunstnerisk uttrykk. Det er ikke vanskelig å se bildene for seg, en raffinert detalj i boka! Bokas orginaltittel er da også " Karitas uten tittel".

Forfatteren er en praktfull forteller og kombinerer kulturhistorie, kjærlighetsdrama, forholdet mellom kunsten og livet, og en uforbeholden hyllest til alle islandske kvinner. Som Måkelatter er dette også en bok om de islandske kvinnenes harde vilkår mens mennene var på fiske eller var blitt borte på sjøen. Boka inneholder fantastiske personskildringer, stort sett av sterke og selvstendige kvinner som hjelper hverandre der det trengs.

Dette er en rå historie som man ønsker ikke skal ta slutt, om barsk natur, sterke kvinner og modige menn! Til neste år får vi siste del av historien om Karitas på norsk J

Anbefalt av Lillian.
Boka finnes på Karmøy folkebibliotek