Helene vokste
opp i fosterhjem hos Anna og Helge. Nå er hun lærer og mor til to små barn. Hun
og mannen Karl har nylig flyttet inn i et stort, gammelt hus nær der hun vokste
opp i fosterhjem. Hun har fått jobb på ungdomsskolen, mens Karl fortsatt jobber
i Oslo og blir ukependler. Helene er derfor mye alene med de to små barna. Hun ønsker
å gi dem en harmonisk og trygg oppvekst, og hun sliter med samvittigheten når
tålmodigheten svikter.
Handlingen i
boka foregår på flere tidsplan. Episoder fra oppveksten hos fosterforeldrene og den ensomme studietiden i Bergen, flettes sammen med Helenes uro og
utfordringer på det nye hjemstedet. Det er meldt snøstorm og uvær, hun hører
lyder i huset og ser spor i snøen. Hvorfor kommer ikke Karl hjem til henne og
barna, og hvorfor svarer han ikke på meldingene hennes?
Dette er en fin, sår og innsiktsfull roman om Helenes forsøk på å knytte seg til andre mennesker, og hennes sterke ønske om tilhørighet.
Dette er en fin, sår og innsiktsfull roman om Helenes forsøk på å knytte seg til andre mennesker, og hennes sterke ønske om tilhørighet.
..alle satt der og hadde liksom noe under seg. En tyngde, noe som holdt dem fast. Som bøya Helge la ut til båten. Bøya var festet i en moring under vann. Jeg manglet moringen. Jeg var bøya bare, som fløt i vannskorpa, som ble kastet hit og dit i bøgene, som drev avgårde.
Anbefalt av Hege, Haugesund folkebibliotek
Boka finnes på Haugesund folkebibliotek og Karmøy folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar