Hovedpersonen Eli er forfatter, filmskaper og dramatiker, oppvokst i Norge og bosatt i Sverige. Hun har en uklar kjønnsidentitet, hun vil skifte kjønn, men vet ikke til hvilket. Hun er seks år da hun hører den første stemmen i hodet sitt. Etter hvert får hun, som hun selv sier, et helt barnehjem av guttestemmer i hodet. Stemmene dukker opp og redder henne fra situasjoner hun ikke takler, senere tar de kontroll og befaler henne å skade seg selv, ødelegge og knuse ting.
Eli har lange perioder på institusjon, hun er psykotisk, tvangsinnlegges og er til tider sterkt medisinert. Hun skjuler sykdommen for familien i Norge, men har gode venner som stiller opp for henne. Hennes møte med psykiatrien er ikke bare positivt, men mange av de hun møter i hjelpeapparatet blir gode støttespillere. Eli er både ressurssterk, kreativ og syk. Hun skriver flere romaner mens hun er innlagt, og mottar flere priser. Hun jobber for å få kontroll over stemmene og eget liv, å være den som bestemmer, å ikke hoppe ut av vinduet.
Eli har mange likhetstrekk med forfatterens eget liv og CV, og det har vært spekulert i om dette er en selvbiografi. Uansett hva som er sant og hva som er fiksjon, så er dette en fantastisk sterk bok om det skjøre livet. Det er sagt at alle kreative har noe galskap i seg, men at alle gale ikke er kreative. Men som forfatteren sier: Alle har en frisk side. Og det er noe av det viktigste jeg sitter igjen med etter å ha lest denne boka. I tillegg til en større forståelse av hvordan det er å leve med alvorlig, psykisk sykdom. Denne boka fortjener mange lesere!
Anbefalt av Lillian.
Boka finnes på Karmøy folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar