En nydelig sakprosabok,
som er til forveksling lik en roman. Dette er historien om Helen, som mister
faren sin som ung voksen. Hun sørger dypt, og bestemmer seg for å trene opp en
av de farligste rovfuglene vi har, nemlig hønsehauken. Hun har alltid vært
lidenskapelig opptatt av falkoneri, temming av rovfugler, og har en god del
erfaring. Hønsehauker er derimot en utfordring, og noe nytt for Helen. Jo
større utfordring, jo bedre, hun vil bli oppslukt av noe annet enn den store
sorgen over faren sin. Boka beskriver samspillet mellom Helen og hauken,
som hun kaller Mabel. Vi blir glad i dem begge, og språket er poetisk og
vakkert. Store deler av boken er også referanser til forfatteren White, som
også temmet en hønsehauk i sin tid, og skrev om det. Han mislyktes, og Helen
vil nødig gå i hans fotspor. Det er interessant å lese om mennesket og forfatteren
White. Han var en einstøing, og flyttet etterhvert for seg selv inne i skogen,
langt fra folk. Helen føler seg også ensom i denne perioden, og
livet hennes blir i stor grad å ta vare på Mabel. Hun forstår etterhvert at hun
trenger mennesker rundt seg også…
H for hauk handler
om forholdet mellom dyr og menneske, om å miste en av sine aller nærmeste,
hvordan gå videre når du helst vil gi opp alt? En bok som engasjerer og
berører, og som befinner seg utenfor sjiktet av vanlige bestselgere.
Anbefales av
Ingrid, Haugesund folkebibliotek
Boka finnes
på Haugesund folkebibliotek og Karmøy folkebibliotek
